C-reaktivt protein (CRP) er et protein som produseres av leveren, og nivåene i blodet stiger betydelig som respons på betennelse. Oppdagelsen i 1930 og påfølgende studier har sementert dets rolle som en av de mest avgjørende og brukte biomarkørene i moderne medisin. Viktigheten av CRP-testing ligger i dens nytteverdi som en sensitiv, men uspesifikk, indikator på betennelse, som hjelper til med diagnose, risikostratifisering og overvåking av et bredt spekter av tilstander.
1. En sensitiv markør for infeksjon og betennelse
En av de primære bruksområdene for CRP er i deteksjon og behandling av infeksjoner, spesielt bakterielle infeksjoner. Selv om en økning i CRP er en generell respons på betennelse, kan nivåene skyte i været ved alvorlige bakterielle infeksjoner, ofte over 100 mg/L. Dette gjør det uvurderlig for å skille bakterielle fra virusinfeksjoner, ettersom sistnevnte vanligvis forårsaker en mer moderat økning. I kliniske settinger brukes CRP til å diagnostisere tilstander som lungebetennelse, sepsis og postoperative infeksjoner. For eksempel hjelper overvåking av CRP-nivåer etter operasjon leger med å identifisere komplikasjoner som sårinfeksjoner eller dype abscesser tidlig, noe som muliggjør rask intervensjon. Det er også avgjørende i behandling av kroniske inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt og inflammatorisk tarmsykdom (IBD), hvor serielle målinger bidrar til å måle sykdomsaktivitet og effektiviteten av antiinflammatorisk behandling.
2. Kardiovaskulær risikovurdering: hs-CRP
Et stort fremskritt innen feltet var utviklingen av høysensitiv CRP-testing (hs-CRP). Denne testen måler svært lave nivåer av CRP, som tidligere ikke kunne påvises. Forskning har vist at kronisk, lavgradig betennelse i arterieveggene er en viktig årsak til aterosklerose – opphopning av plakk som kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag. hs-CRP fungerer som en robust biomarkør for denne underliggende vaskulære betennelsen.
Den amerikanske hjerteforeningen anerkjenner hs-CRP som en uavhengig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Personer med hs-CRP-nivåer i det høye normalområdet (over 3 mg/L) anses å ha økt risiko for fremtidige hjertehendelser, selv om kolesterolnivåene deres er normale. Følgelig brukes hs-CRP til å forbedre risikovurderingen, spesielt for pasienter med middels risiko. Dette muliggjør mer personlige forebyggende strategier, som å starte statinbehandling hos personer som ellers ikke ville blitt behandlet basert på tradisjonelle risikofaktorer alene.
3. Overvåking av behandlingsrespons og prognose
Utover diagnose og risikovurdering er CRP et utmerket verktøy for å overvåke en pasients respons på behandling. Ved infeksjonssykdommer er et fallende CRP-nivå en sterk indikator på at antibiotika- eller antimikrobiell behandling er effektiv. På samme måte korrelerer en reduksjon i CRP med vellykket undertrykkelse av betennelse med immunsuppressive legemidler ved autoimmune tilstander. Denne dynamiske naturen lar klinikere justere behandlingsplaner i sanntid. Videre er vedvarende høye CRP-nivåer ofte forbundet med en dårligere prognose ved tilstander som spenner fra kreft til hjertesvikt, noe som gir et innblikk i sykdommens alvorlighetsgrad og forløp.
Begrensninger og konklusjon
Til tross for nytten av CRP, er en avgjørende begrensning dens manglende spesifisitet. Et forhøyet nivå indikerer tilstedeværelsen av betennelse, men fastslår ikke årsaken. Stress, traumer, fedme og kroniske tilstander kan alle forhøye CRP. Derfor må resultatene alltid tolkes i sammenheng med pasientens kliniske historie, fysiske undersøkelse og andre diagnostiske funn.
Avslutningsvis er CRP-testing viktig på tvers av mange områder. Denne biomarkøren er et uunnværlig verktøy i klinikerens arsenal, fra å fungere som en førstelinjetest for akutte infeksjoner til å tjene som en sofistikert prediktor for langsiktig kardiovaskulær risiko gjennom hs-CRP. Dens evne til å objektivt måle og overvåke betennelse har forbedret pasientbehandlingen betraktelig innen diagnose, behandlingsveiledning og prognostisk evaluering på tvers av en rekke medisinske spesialiteter.
Publisert: 17. oktober 2025





