Helicobacter pylori (Hp) er en av de vanligste infeksjonssykdommene hos mennesker. Den er en risikofaktor for mange sykdommer, som magesår, kronisk gastritt, adenokarsinom i magen og til og med slimhinneassosiert lymfoidvevslymfom (MALT-lymfom). Studier har vist at utryddelse av Hp kan redusere risikoen for magekreft, øke kurasjonsraten for magesår, og at det for tiden må kombineres med legemidler som kan utrydde Hp direkte. Det finnes en rekke kliniske utryddelsealternativer tilgjengelig: førstelinjebehandling for infeksjon inkluderer standard trippelterapi, firedobbeltbehandling med slimløsende midler, sekvensiell terapi og samtidig terapi. I 2007 kombinerte American College of Gastroenterology trippelterapi med klaritromycin som førstelinjebehandling for utryddelse av personer som ikke hadde fått klaritromycin og ikke hadde penicillinallergi. Imidlertid har utryddelseraten for standard trippelterapi i de siste tiårene vært ≤80 % i de fleste land. I Canada har resistensraten for klaritromycin økt fra 1 % i 1990 til 11 % i 2003. Blant de behandlede individene ble det til og med rapportert at medikamentresistensraten oversteg 60 %. Klaritromycinresistens kan være hovedårsaken til at utryddelsen mislykkes. Maastricht IV-konsensusrapport viser at i områder med høy resistens mot klaritromycin (resistensrate over 15 % til 20 %) erstattes standard trippelbehandling med firedobbelt eller sekvensiell behandling med slimløsende middel og/eller ingen sputum, mens firedobbelt behandling også kan brukes som førstelinjebehandling i områder med lav resistens mot mycin. I tillegg til metodene ovenfor har høye doser PPI pluss amoksicillin eller alternative antibiotika som rifampicin, furazolidon og levofloksacin også blitt foreslått som en alternativ førstelinjebehandling.

Forbedring av standard trippelterapi

1.1 Firedobbelt terapi

Etter hvert som utryddelsesraten for standard trippelterapi synker, har kvadruppelterapi som et middel en høy utryddelsesrate. Shaikh et al. behandlet 175 pasienter med Hp-infeksjon ved hjelp av protokollanalyse (PP) og intensjon. Resultatene fra intensjon-to-treat-analysen (ITT) evaluerte utryddelsesraten for standard trippelterapi: PP = 66 % (49/74, 95 % KI: 55–76), ITT = 62 % (49/79, 95 % KI: 51–72); kvadruppelterapi har en høyere utryddelsesrate: PP = 91 % (102/112, 95 % KI: 84–95), ITT = 84 %: (102/121, 95 % KI: 77 ~ 90). Selv om suksessraten for Hp-utryddelse ble redusert etter hver mislykkede behandling, viste kvadruppelbehandling med tinktur seg å ha en høy utryddelsesrate (95 %) som et middel etter at standard trippelterapi hadde mislyktes. En annen studie kom også til en lignende konklusjon: etter at standard trippelbehandling og levofloksacin trippelbehandling mislyktes, var utryddelsesraten for barium firedobbelt behandling henholdsvis 67 % og 65 % for de som var allergiske mot penicillin eller hadde fått store doser sykliske laktonantibiotika. Hos pasienter med syklisk laktonantibiotika er også slimløsende firedobbelt behandling å foretrekke. Bruk av tinktur firedobbelt behandling har selvfølgelig en høyere sannsynlighet for bivirkninger, som kvalme, diaré, magesmerter, melena, svimmelhet, hodepine, metallisk smak, etc., men fordi slimløsende midler er mye brukt i Kina, er det relativt enkelt å få tak i, og har en høyere utryddelsesrate som kan brukes som en avhjelpende behandling. Det er verdt å promotere i klinikken.

1,2 kvadratfot

SQT ble behandlet med PPI + amoksicillin i 5 dager, deretter behandlet med PPI + klaritromycin + metronidazol i 5 dager. SQT anbefales for tiden som førstelinjebehandling for eradikasjon av Hp. En metaanalyse av seks randomiserte kontrollerte studier (RCT) i Korea basert på SQT er 79,4 % (ITT) og 86,4 % (PP), og HQ-eradikasjonsraten for SQT er høyere enn standard trippelterapi, 95 % KI: 1,403 ~ 2,209). Mekanismen kan være at de første 5 dagene (eller 7 dagene) bruker amoksicillin for å ødelegge klaritromycin-efflukskanalen på celleveggen, noe som gjør effekten av klaritromycin mer effektiv. SQT brukes ofte som et middel ved svikt i standard trippelterapi i utlandet. Studier har imidlertid vist at eradikasjonsraten for trippelterapi (82,8 %) over lengre tid (14 dager) er høyere enn for klassisk sekvensiell terapi (76,5 %). En studie fant også at det ikke var noen signifikant forskjell i Hp-utryddelsesrater mellom SQT og standard trippelbehandling, noe som kan være relatert til en høyere forekomst av klaritromycinresistens. SQT har et lengre behandlingsforløp, noe som kan redusere pasientens etterlevelse og er ikke egnet for områder med høy resistens mot klaritromycin, så SQT kan vurderes når det er kontraindikasjoner for bruk av tinktur.

1.3 Ledsagerterapi

Ledsagebehandling er PPI kombinert med amoksicillin, metronidazol og klaritromycin. En metaanalyse viste at eradikasjonsraten var høyere enn ved standard trippelbehandling. En annen metaanalyse fant også at eradikasjonsraten (90 %) var betydelig høyere enn ved standard trippelbehandling (78 %). Maastricht IV-konsensus antyder at SQT eller samtidig behandling kan brukes uten slimløsende midler, og eradikasjonsratene for de to behandlingene er like. I områder der klaritromycin er resistent mot metronidazol, er det imidlertid mer fordelaktig med samtidig behandling. Fordi den ledsagende behandlingen består av tre typer antibiotika, vil valget av antibiotika reduseres etter behandlingssvikt, så det anbefales ikke som den første behandlingsplanen, bortsett fra i områder der klaritromycin og metronidazol er resistente. Brukes mest i områder med lav resistens mot klaritromycin og metronidazol.

1.4 høydosebehandling

Studier har funnet at økning av dose og/eller hyppighet av administrering av PPI og amoksicillin er større enn 90 %. Den bakteriedrepende effekten av amoksicillin på Hp anses å være tidsavhengig, og derfor er det mer effektivt å øke hyppigheten av administrering. For det andre, når pH-verdien i magen opprettholdes mellom 3 og 6, kan replikasjonen hemmes effektivt. Når pH-verdien i magen overstiger 6, vil Hp ikke lenger replikere og er følsom for amoksicillin. Ren et al. gjennomførte randomiserte kontrollerte studier på 117 pasienter med Hp-positive pasienter. Høydosegruppen fikk amoksicillin 1 g, tre ganger daglig og rabeprazol 20 mg, to ganger daglig, og kontrollgruppen fikk amoksicillin 1 g, tre ganger daglig og rabeprazol. 10 mg, to ganger daglig, etter 2 ukers behandling, var Hp-utryddelsesraten i høydosegruppen 89,8 % (ITT), 93,0 % (PP), signifikant høyere enn kontrollgruppen: 75,9 % (ITT), 80,0 % (PP), P <0,05. En studie fra USA viste at ved bruk av esomeprazol 40 mg, ld + amoksicillin 750 mg, 3 dager, var ITT = 72,2 % etter 14 dagers behandling, PP = 74,2 %. Franceschi et al. analyserte retrospektivt tre behandlinger: 1 standard trippelterapi: lansoola 30 mg, to ganger daglig, klaritromycin 500 mg, to ganger daglig, amoksicillin 1000 mg, to ganger daglig, 7 dager; 2 høydosebehandling: Lansoprazol 30 mg to ganger daglig, klaritromycin 500 mg to ganger daglig, amoksicillin 1000 mg tre ganger daglig, behandlingsforløpet er 7 dager; 3SQT: lansoprazol 30 mg to ganger daglig + amoksicillin 1000 mg, to ganger daglig behandling i 5 dager, lansoprazol 30 mg to ganger daglig, karat. 500 mg to ganger daglig og tinidazol 500 mg to ganger daglig ble behandlet i 5 dager. Eradikasjonsratene for de tre behandlingsregimene var: 55 %, 75 % og 73 %. Forskjellen mellom høydosebehandling og standard trippelbehandling var statistisk signifikant, og forskjellen ble sammenlignet med SQT. Ikke statistisk signifikant. Studier har selvsagt vist at høydosebehandling med omeprazol og amoksicillin ikke effektivt forbedret eradikasjonsratene, sannsynligvis på grunn av CYP2C19-genotypen. De fleste PPI-er metaboliseres av CYP2C19-enzymet, så styrken til CYP2C19-genmetabolitten kan påvirke metabolismen av PPI. Esomeprazol metaboliseres hovedsakelig av cytokrom P450 3 A4-enzymet, som kan redusere påvirkningen av CYP2C19-genet til en viss grad. I tillegg til PPI anbefales amoksicillin, rifampicin, furazolidon og levofloksacin som et alternativ til høydosebehandling.

Kombinert mikrobiell forberedelse

Å legge til mikrobielle økologiske midler (MEA) til standardbehandling kan redusere bivirkninger, men det er fortsatt kontroversielt om Hp-utryddelsesraten kan økes. En metaanalyse fant at trippelbehandling av B. sphaeroides kombinert med trippelbehandling alene økte Hp-utryddelsesraten (4 randomiserte kontrollerte studier, n = 915, RR = 1,13, 95 % KI: 1,05) ~ 1,21), og reduserte også bivirkninger inkludert diaré. Zhao Baomin et al. viste også at kombinasjonen av probiotika kan forbedre utryddelsesraten betydelig. Selv etter å ha forkortet behandlingsforløpet er det fortsatt en høy utryddelsesrate. En studie av 85 pasienter med Hp-positive pasienter ble randomisert til 4 grupper: Lactobacillus 20 mg to ganger daglig, klaritromycin 500 mg to ganger daglig og tinidazol 500 mg to ganger daglig. , B. cerevisiae, Lactobacillus kombinert med bifidobakterier, placebo i 1 uke, fyll ut et spørreskjema om symptomundersøkelse hver uke i 4 uker, 5 til 7 uker senere for å sjekke infeksjonen, fant studien: probiotikagruppe og komfort Det var ingen signifikant forskjell i utryddelsesraten mellom gruppene, men alle probiotikagruppene var mer fordelaktige i å forhindre bivirkninger enn kontrollgruppen, og det var ingen signifikant forskjell i forekomsten av bivirkninger blant probiotikagruppene. Mekanismen som probiotika utrydder Hp med er fortsatt uklar, og kan hemme eller inaktivere med konkurrerende adhesjonssteder og forskjellige stoffer som organiske syrer og bakteriopeptider. Noen studier har imidlertid funnet at kombinasjonen av probiotika ikke forbedrer utryddelsesraten, noe som kan være relatert til den ekstra effekten av probiotika bare når antibiotika er relativt ineffektive. Det er fortsatt et stort forskningsrom innen leddprobiotika, og ytterligere forskning er nødvendig på typer, behandlingsforløp, indikasjoner og tidspunkt for probiotiske preparater.

Faktorer som påvirker Hp-utryddelsesraten

Flere faktorer som påvirker utryddelse av Hp inkluderer antibiotikaresistens, geografisk region, pasientens alder, røykestatus, etterlevelse, behandlingstid, bakterietetthet, kronisk atrofisk gastritt, magesyrekonsentrasjon, individuell respons på PPI og CYP2C19-genpolymorfisme. Tilstedeværelsen. Studier har rapportert at i univariat analyse er alder, bostedsområde, medisinering, gastrointestinal sykdom, komorbiditet, eradikasjonshistorikk, PPI, behandlingsforløp og behandlingsetterlevelse assosiert med eradikasjonsrater. I tillegg kan noen potensielle kroniske sykdommer, som diabetes, hypertensjon, kronisk nyresykdom, kronisk leversykdom og kronisk lungesykdom, også være relatert til eradikasjonsraten for Hp. Resultatene av den nåværende studien er imidlertid ikke de samme, og ytterligere storskala studier er nødvendig.